I følge Paul Nutt som har skrevet boken "Why Decisions Fail", anslås det at omtrent halvparten av beslutningene som blir tatt i næringslivet, ender opp som
mislykket. Med andre ord, ligger det et stort potensial i å forbedre
kvaliteten på menneskers beslutningsevne. Men hva kan være årsaken til at mennesker ofte tar risikofulle og feilaktige beslutninger i utgangspunktet?
Svaret på dette, ble vi kjent med relativt tidlig i dette kurset. Risiko kan nemlig deles inn i objektiv- og subjektiv risiko. Sistnevnte vil ofte spille en dominerende rolle i vanlige beslutningssituasjoner. Mens objektiv risiko kan beregnes matematisk, som er tids og mentalt krevende, kan subjektiv risiko oppleves og vurderes psykologisk. Blant annet, er subjektiv risiko påvirket av såkalte heuristikker (mentale snarveier). Det er nettopp disse som kan forklare mange av de feilaktige beslutningene, som blir tatt både i det daglige og i næringslivet.
Svaret på dette, ble vi kjent med relativt tidlig i dette kurset. Risiko kan nemlig deles inn i objektiv- og subjektiv risiko. Sistnevnte vil ofte spille en dominerende rolle i vanlige beslutningssituasjoner. Mens objektiv risiko kan beregnes matematisk, som er tids og mentalt krevende, kan subjektiv risiko oppleves og vurderes psykologisk. Blant annet, er subjektiv risiko påvirket av såkalte heuristikker (mentale snarveier). Det er nettopp disse som kan forklare mange av de feilaktige beslutningene, som blir tatt både i det daglige og i næringslivet.
Det var Herbert Simon, i tilknytning til hans forskning om bundet rasjonalitet, som først introduserte konespetet, Heuristikker Bundet rasjonalitet legger vekt på at vi vanligvis ikke har tilgang til all den informasjonen, som er nødvendig for å ta optimale beslutninger. Heuristikkene tillater dermed mennesker å ta raske og effektive beslutninger, uten mentale anstrengelser. Selv om beslutningene ikke er direkte optimale, blir de ansett som å være "tilstrekkelige". Problemet er at bruk av heuristikker ofte kan føre til feilvurderinger og systematiske skjevheter (bias). Dette kan igjen, resulutere i alvorlige konsekvenser.
Det finnes mange eksempler, hvor heruistikker har spilt en avgjørende rolle for feilvurderinger. Tilgjengelighets-heuristikken forklarer hvordan vi tar beslutninger basert på minner fra vår langtidshukommelse, når ingen annen informasjon er tilgjengelig. Et godt eksempel på dette, er flyene som kræsjet i The World Trade Center i 2001. I de påfølgende månedene etter terrorangrepet, hadde flypassasjere blitt redusert med 20 %. Likevel, viser statistikk at fly er den tryggeste reisemåten. Faktisk, er sannsynligheten for å dø i en flykatastrofe 1 av 7 millioner!
En annen heuristikk som kan forårsake feilvurderinger, kalles evaluerings-heuristikken. Den uttrykker at læring, minner og tidligere erfaringer vil spille en dominerende rolle for de antagelsene man trekker om fremtiden. Et godt eksempel, er Kodak, som vi valgte å ha som prosjektoppgave. Ettersom Kodak har hatt suksess i det tradisjonelle filmmarkedet i over 100 år, nektet de å satse på sin egen digital teknologi. Som et resultat, endte firmaet med å gå konkurs i 2012. Evalureingsheuristikken kan dermed ha spilt en rolle i de antagelsene ledelsen trakk om fremtiden. Ved å tviholde seg til valg som har gitt gode resultater i fortiden, overså ledelsen viktige forandringer i markedet, som utgjorde store konsekvenser for fremtiden.
Mennesker har altså en tendens til å ta beslutninger basert på faktorer, som ikke nødvendigvis gir optimale utfall. Som vi har sett, kan dette skyldes heuristikker, også kalt tommelfingerregler. Jeg håper dermed at dette blogginnlegget kan gjøre folk mer oppmerksomme på dette fenomenet, slik at de lettere kan unngå å havne i typiske fallgruver. Både i næringslivet og i det daglige er det et stort potensial til å ta bedre beslutninger, og god kunnskap om heruistikker er dermed ikke et dumt sted å begynne. I undervisningen, lærte vi at man må ha en fundamental forståelse for både objektiv- og subjektiv risiko, for å ta gode risikovurderinger. For å unngå å ta beslutninger, som kan føre til negativ "etterpåklokskap", vil jeg dermed anbefale følgende:
* Vær oppmerksom på at beslutningen du er i ferd med å ta, kan være skjev
* Still spørsmål som heller avviser, istedenfor å bekrefte dine antagelser
* Husk at du har ofte mer feil enn du tror
* Ikke vær redd for å prøve noe nytt (*Host* kodak *Host*)
* Utforsk andre informasjonskilder
* Utfordre dine egne antagelser
Ved å følge disse rådene, kan man lettere unngå uheldige utfall av beslutninger. Det kan dermed være lurt å skrive dem ned, slik at de kan benyttes som en påminnelse i ulike beslutningssituasjoner. Faktisk, er det slike råd som burde benyttes som tommelfingerregler.
Det finnes mange eksempler, hvor heruistikker har spilt en avgjørende rolle for feilvurderinger. Tilgjengelighets-heuristikken forklarer hvordan vi tar beslutninger basert på minner fra vår langtidshukommelse, når ingen annen informasjon er tilgjengelig. Et godt eksempel på dette, er flyene som kræsjet i The World Trade Center i 2001. I de påfølgende månedene etter terrorangrepet, hadde flypassasjere blitt redusert med 20 %. Likevel, viser statistikk at fly er den tryggeste reisemåten. Faktisk, er sannsynligheten for å dø i en flykatastrofe 1 av 7 millioner!
En annen heuristikk som kan forårsake feilvurderinger, kalles evaluerings-heuristikken. Den uttrykker at læring, minner og tidligere erfaringer vil spille en dominerende rolle for de antagelsene man trekker om fremtiden. Et godt eksempel, er Kodak, som vi valgte å ha som prosjektoppgave. Ettersom Kodak har hatt suksess i det tradisjonelle filmmarkedet i over 100 år, nektet de å satse på sin egen digital teknologi. Som et resultat, endte firmaet med å gå konkurs i 2012. Evalureingsheuristikken kan dermed ha spilt en rolle i de antagelsene ledelsen trakk om fremtiden. Ved å tviholde seg til valg som har gitt gode resultater i fortiden, overså ledelsen viktige forandringer i markedet, som utgjorde store konsekvenser for fremtiden.
Mennesker har altså en tendens til å ta beslutninger basert på faktorer, som ikke nødvendigvis gir optimale utfall. Som vi har sett, kan dette skyldes heuristikker, også kalt tommelfingerregler. Jeg håper dermed at dette blogginnlegget kan gjøre folk mer oppmerksomme på dette fenomenet, slik at de lettere kan unngå å havne i typiske fallgruver. Både i næringslivet og i det daglige er det et stort potensial til å ta bedre beslutninger, og god kunnskap om heruistikker er dermed ikke et dumt sted å begynne. I undervisningen, lærte vi at man må ha en fundamental forståelse for både objektiv- og subjektiv risiko, for å ta gode risikovurderinger. For å unngå å ta beslutninger, som kan føre til negativ "etterpåklokskap", vil jeg dermed anbefale følgende:
* Vær oppmerksom på at beslutningen du er i ferd med å ta, kan være skjev
* Still spørsmål som heller avviser, istedenfor å bekrefte dine antagelser
* Husk at du har ofte mer feil enn du tror
* Ikke vær redd for å prøve noe nytt (*Host* kodak *Host*)
* Utforsk andre informasjonskilder
* Utfordre dine egne antagelser
Ved å følge disse rådene, kan man lettere unngå uheldige utfall av beslutninger. Det kan dermed være lurt å skrive dem ned, slik at de kan benyttes som en påminnelse i ulike beslutningssituasjoner. Faktisk, er det slike råd som burde benyttes som tommelfingerregler.
