Prospektteori

I dette blogginnlegget skal jeg fokusere på en av de mest suksessfulle deskriptive teoriene for beslutningstaking, nemlig Prospektteorien. Ved hjelp av denne, skal jeg forklare bakgrunnen for et valg jeg tok i en spesiell siutasjon. Deretter vil jeg gi noen råd, for hvordan man kan dra nytte av å ta mer risikofulle valg i det daglige.

Prospektteorien av Daniel Kahneman og Amos Tversky, uttrykker at når et valg blir presentert som en gevinst eller som et tap, vil man forsøke å unngå tap. Generelt, lider vi mer av å tape enn gleden vi får av å vinne. Dette kalles også for tapsaversjon, og gjenspeiles i modellen, hvor den subjektive verdikurven (svart) er konveks i tapsområdet, mens den er konkav i gevinstområdet. Med andre ord, verken stiger eller synker den propossjonalt med den objektive verdikurven (grønn). Forklart på en annen måte, dersom vi vinner 500.000 kr på et flakslodd blir vi veldig glad. Men dersom vi vinner 500 kr ekstra på et annet flakslodd, blir vi ikke spesielt mye gladere.

Modell: Verdifunksjonen (Egan, 2013)

Modellen forklarer også hvordan mennesker opptrer ulikt, avhengig av om et valg er innrammet som en gevinst, eller som et tap. For eksempel, etter jeg hadde vunnet 5000 kr i poker en kveld, gikk en venn av meg all in. Selv om jeg satt med en straight på hånden, var jeg likevel bekymret for et fullt hus. Jeg stod dermed overfor følgende valg:

A) Kast hånden og behold de 5000 kr med 100% sikkerhet

B) Gamble med en 50% sannsynlighet for å oppnå 8000 kr (Potten var 4000 kr)

I et slikt scenario, viser undersøkelser at majoriteten vil velge alternativ A. Det betyr at mennesker er risikoaverse i situasjoner hvor valg fremstilles som en sikker gevinst. I teorien blir dette omtalt som sikkerhetseffekten. Den uttrykker at mennesker undervurderer utfall som kun er sannsynlig, i motsetning til utfall som kan oppnås med sikkerhet. Ikke overraskende, kastet jeg derfor hånden min. Det faktum at jeg hadde oppnådd en stor gevinst, gjorde meg mer risikoavers til å ta unødvendige sjanser, som potensielt kunne frata meg nesten hele gevinsten.

Hvorvidt dette var en riktig avgjørelse eller ikke, kan diskuteres. Mennesker bør imidlertid være mer oppmerksome på ulike valgsituasjoner de kommer over. Et godt eksempel, er pensjonsparing og sparing i aksjefond. Som ung, anbefales det at man velger et pensjonsfond med høy risiko, da det gir større mulighet for høy avkastning. Det samme gjelder for askjefond. Personlig, tok jeg ikke pensjonen min seriøst før jeg var 29 år, hvor jeg byttet om til et fond med høy risiko. Jeg valgte heller ikke å spare i aksjefond, før et par år senere. Ser jeg tilbake nå, skulle jeg ønske jeg hadde gjort disse investeringene mye tidligere. Hadde jeg for eksempel begynt å spare da jeg var 18 år, hadde jeg trolig sittet igjen med en stor gevinst i dag. 

Problemet med pensjonsfond, og ikke minst aksjefond er at det involverer risiko. Som vi har sett, vil man i følge Prospekteorien unngå tap (fall i aksjemarked) så mye som mulig, og heller fokusere på sikre gevinster (sikker rente fra sparekonto). I dette tilfellet kan man imidlertid gi mennesker insentiver til å ta mer risikofulle valg, ved å vektlegge langsiktig tenking. Statistikken over ulike aksjefond, viser at fondene generelt gir gevinster over tid. Mitt eget fond viser for eksempel høy avkastning i alle år, unntatt 2008 (finanskrisen). Så selv om jeg har gjort en risikofull investering, er jeg relativt trygg på at jeg sikrer gevinster i det lange løp.

På bakgrunn av dette, gir jeg ofte andre personer råd om sparing i aksjefond. Så lenge man tenker langsiktig, skal det en del til for at man ender i tap. Jeg må likevel innrømme at jeg blir mer frustrert av se tap i aksjefondet, enn det jeg blir begeistret over å se gevinster. Så dersom man først har bestemt seg for å tenke og spare langsiktig, vil jeg anbefale å motstå fristelsen for å sjekke aksjefondet kontinuerlig. Spesielt i disse tider, preget av en oljekrise.